Tips til bruk

Hvordan nettressursen kan brukes

Man kan enten lese alle tekstene, eller plukke ut de tekstene som er mest relevant for egen undervisning. Tekstene er organisert på en slik måte at man lett kan manøvrere seg frem og tilbake i de historiske periodene. Alle tekstene har egne oppgaver, som også er enkle å finne.

Hovedtekstene

De åtte hovedtekstene kan leses samlet eller hver for seg. Språket er tilpasset målgruppen, noe som gjør dem leservennlige. I tillegg er enkelte sentrale begreper uthevet i teksten, og disse kan elevene klikke på for å få en ordforklaring. Tekstene egner seg både til felleslesing og individuell lesing. Som lærer kjenner du din egen elevgruppe best. Det kan være nyttig å forklare enkelte ord før man leser en tekst, for å hjelpe elevene med forståelsen.

Forslag til lesestrategier finner du lenger ned under Forslag til undervisningsopplegg.

Oppgaver

Det er laget oppgaver til alle hovedtekstene. Disse er inndelt i repetisjon, kildeoppgaver, refleksjon og aktualitet.

  • Repetisjonsoppgavene skal hjelpe elevene med å forstå innholdet i teksten.
  • Kildeoppgavene består av utdrag fra historiske tekster i kombinasjon med spørsmål som hjelper elevene med teksttolkningen.
  • Til alle refleksjons- og aktualitetsoppgavene finnes det en veiledning om hva det er lurt å tenke på i tilknytning til oppgavene. Mange av disse oppgavene egner seg godt til klassediskusjoner, for eksempel think – pair – share, hvor elevene først skriver ned egne tanker, så deler med en læringspartner og til slutt deler med resten av klassen.

Fordypningstekster

Fordypningstekstene kan leses av elever både på videregående skole og på ungdomstrinnet. Selv om enkelte av temaene i fordypningstekstene ikke direkte går inn i den historiske tidsperioden det jobbes med på ungdomstrinnet, vil de likevel være relevante i forbindelse med fordypningsoppgavene, eller for elever som er interessert i temaene og vil vite mer.

Intervjuer med faghistorikere

Nettressursen inneholder åtte filmsnutter der faghistorikere redegjør for ulike aspekter ved antisemittismen. Filmsnuttene kan brukes på forskjellige måter. For eksempel kan de vises etter at elevgruppen har jobbet med en eller flere tekster, slik at elevene kjenner igjen de opplysningene som kommer frem. Intervjuene rommer også noe supplerende informasjon.

Ungdommen forteller

I nettressursen vil du også finne sju intervjuer med norsk-jødisk ungdom. Disse intervjuene er ikke direkte knyttet til hovedtekstene, men har likevel relevans for de temaene som tas opp. En mulig fremgangsmåte kan være å starte timen med å vise et intervju, for deretter å la elevene skrive ned noen tanker om det de har hørt. Her er noen forslag til oppgaver:

  • Er det noe av det du hørte, som du kjenner deg igjen i?
  • Er det noe av det du hørte, som er nytt for deg?
  • Er du enig i at disse intervjuene er relevante når vi jobber med temaet antisemittisme? Begrunn.

Deretter kan man bruke think – pair – share-metoden.

Prioriteringer når tiden er knapp

Hva bør man prioritere når tiden er knapp? Vi har erfaring med at elevene lurer på hvorfor jøder har blitt utsatt for forfølgelse generelt og Holocaust spesielt, og hvorfor antisemittisme fremdeles eksisterer. Dette vil de finne svar på i de åtte hovedtekstene. Om man ikke har tid til å gå igjennom alle tekstene på skolen, vil det være en god idé å la elevene lese resten av tekstene på egen hånd hjemme, enten som lekse eller som en oppfordring.

I og med at de åtte hovedtekstene er skrevet på en slik måte at de kan leses hver for seg, er det også mulig å plukke ut de tekstene som belyser det elevene jobber med av historiske perioder eller andre temaer i samfunnsfag, KRLE eller historie. Det er også mulig å finne grunnleggende fakta om antisemittisme i nettressursen.

Hvis man jobber med etikk og menneskeverd eller antisemittisme som et nåtidig fenomen, vil de to siste tekstene, Etter 1945 og Konspirasjon være aktuelle.

Tips når du underviser om antisemittisme

Som utgangspunkt er det viktig å være varsom så ikke undervisningen foregår på antisemittismens egne premisser. Det finnes elever som har hørt at Holocaust er løgn, og lignende. Når slike påstander blir ytret, er det viktig å ikke gå inn i en diskusjon, men heller fastslå en del fakta og så legge ballen død. En annen mulighet er å selv nevne dette innledningsvis uten å åpne opp for en diskusjon.

×