Reformasjon
Refleksjon
Endringene i det europeiske samfunnet fra 1500-tallet til 1700-tallet fikk innvirkning på jødenes situasjon. Jødene ble flere steder fordrevet fra sine hjem. I andre områder ble de pålagt strenge begrensninger. Voldelige forfølgelser forekom også.
Ut fra det du har lært om antisemittismen til nå, hvordan vil du forklare at jødene ble utsatt for dette på ny, i enda større skala, i Europa i 1930- og 1940-årene?
Her er vi ute etter at elevene reflekterer over kontinuiteten i antisemittismens historie: det faktum at antisemittismen ikke var et nytt fenomen som oppsto under nazismen, men at den har lange historiske røtter. Dette betyr ikke at man kan trekke en rett linje fra reformasjonen til nazismen. Forsøk å få elevene til å reflektere over både brudd og kontinuitet. Spør gjerne om de kjenner til noen spesielle faktorer i de to epokene som bidro til å utløse antijødiske forfølgelser, og om det her fantes noen avgjørende skiller mellom antisemittismen i tidlig nymoderne tid og på 1900-tallet.
I teksten har du lest at antisemittismen hadde lite å gjøre med hva jøder gjorde eller ikke gjorde. Hvorfor tror du antisemittismen levde videre i de områdene jødene ble utvist fra?
Her ønsker vi at elevene skal utforske hvordan fordommer og stereotypier kan overvintre i en gitt kultur uten at gruppen som utsettes for fordommene, lenger er til stede. Et viktig poeng er at negative forestillinger om «Den andre» generelt og om jødene spesielt, har fylt bestemte behov i majoritetssamfunnet. Til dels har slike forestillinger blitt brukt til å styrke og befeste majoritetssamfunnets identitet, spesielt i usikre tider. Til dels har de blitt brukt som «forklaringsmodeller», som bidrar til å gjøre uønskede hendelser og utviklingstrekk mer håndgripelige.
Jødene ble utsatt for flere voldelige angrep i tiden etter reformasjonen. De verste forfølgelsene fant sted i 1648. Hvordan tror du dette påvirket jødenes levekår og muligheter i samfunnet på lengre sikt?
Her ønsker vi at elevene skal reflektere over hvilke virkninger vold og overgrep kan få for en minoritet. Stikkord kan være økt usikkerhet, økt isolasjon og økt avhengighet av makthavernes velvilje. I mange områder i Europa i tidlig nytid var den jødiske minoriteten for eksempel fullstendig avhengig av makthaverens beskyttelse for å kunne leve der. Forsvant denne beskyttelsen, måtte den jødiske befolkningen flytte.
Aktualitet
I teksten om reformasjonen kan dere lese at antisemittismen levde videre i områder hvor jødene var blitt utvist. En undersøkelse fra 2012 viser at hver åttende nordmann har fordommer mot jøder. De fleste kjenner ingen norske jøder, ettersom det kun bor 1500 jøder i Norge. Kan vi snakke om en slik «antisemittisme uten jøder» også i vår egen tid?
Her ønsker vi at elevene skal utforske hvordan fordommer og stereotypier kan «overvintre» i en gitt kultur uten at gruppen som utsettes for fordommene, lenger er til stede. Utgangspunktet her blir imidlertid dagens Norge. I Norge bor det svært få jøder. Likevel finnes det personer som er av den oppfatning at jødene styrer det norske samfunnet. Hvorfor tror elevene at slike tanker oppstår?
De fleste mennesker i dag vil være enig i at ritualmordanklagen og pestsprederryktene fra middelalderen og reformasjonen er usanne. Kan det likevel tenkes at dagens antisemittisme viderefører forestillinger fra perioden, for eksempel i påstander om at jøder er griske og gjerrige?
Her ønsker vi å stimulere til diskusjon om antisemittisme i dag – med utgangspunkt i det elevene har lest. Kjenner elevene til noen eksempler på antijødiske holdninger og uttalelser i vår egen tid? Er disse totalt forskjellige fra forestillingene som beskrives i teksten, eller finnes det enkelte berøringspunkter?
Opplysningstiden
Refleksjon
I teksten du har lest, beskrives opplysningstiden som et viktig vendepunkt i europeisk historie. Hva var det ved opplysningstenkningen som gjorde den så sammensatt, blant annet når det gjelder holdningen til jødene? Og hva kan være grunnen til at den rettslige likestillingen av jødene møtte stor motstand i Europa?
Her ønsker vi å utfordre oppfatningen om at tankestrømninger kun har positive eller negative effekter. Det er liten tvil om at opplysningstiden hadde mange demokratiserende virkninger, men flere av tilhengerne av opplysningstenkningen utviklet samtidig selv intolerante holdninger overfor meningsmotstandere. Dette fikk uhyggelige utslag under den revolusjonære terroren i Frankrike i 1793–1794. Opplysningsfilosofenes ambivalente holdninger til jødene er et godt utgangspunkt for å drøfte slike komplekse problemstillinger.
Opplysningsfilosofene rettet kritikk mot religionen og kirkens makt. Forsøk å forklare med egne ord hvordan dette påvirket jødenes situasjon. Hadde opplysningstiden noen positive virkninger for jødene?
Her er vi ute etter at elevene utvikler innsikt i vekselvirkningen mellom ideologi og politikk: hvordan endringer i tenkemåter kan bidra til å skape endringer i samfunnet (og omvendt). Et stikkord er kravet om at jøder og andre minoriteter skulle gis borgerrettigheter på lik linje med den kristne majoritetsbefolkningen. Dette var for en stor del et resultat av en prosess hvor kirkens og religionens makt i samfunnet var blitt utfordret og svekket.
Jøder var nektet adgang til Norge frem til 1851. Hvilke tanker gjør du deg om adgangsforbudet?
Her ønsker vi at elevene skal reflektere over hva paragraf 2 i Grunnloven, som nektet jøder adgang til riket, forteller oss om holdninger i det norske samfunnet på denne tiden. Et spesielt viktig poeng er at Grunnloven på mange måter sprang ut av opplysningstenkningen: den var blant samtidens mest liberale. Her er det også mulig å trekke inn andre tekster som tar for seg bakgrunnen for paragraf 2, blant annet fordypningsteksten om den norske antisemittismen mellom 1814 og 1940, som er å finne i denne nettressursen. Et viktig stikkord er at jødene ble oppfattet som en stat i staten, og som tilhengere av en «barbarisk religion».
Aktualitet
Kampen for borgerrettigheter førte til at jøder og andre religiøse minoriteter fikk de samme rettighetene som andre borgere. Likevel fortsatte antisemittismen. I Norge i dag har alle samme rettigheter, likevel blir jøder og andre minoriteter utsatt for fordommer og diskriminering. Diskuter hva som skal til for at alle i Norge skal oppleve likeverd.
Til denne oppgaven finnes det ikke noe fasitsvar. Tanken er å få elevene til å reflektere i fellesskap og utvikle en god plenumsdiskusjon. Definer gjerne ordet «likeverd» sammen med elevene. Stikkord som lærer kan bidra med for å sette elevene på sporet, kan være spørsmålet om gode/dårlige holdninger, betydningen av kunnskap om ulike minoriteter/religioner/kulturer, betydningen av mangfold, betydningen av politiske strukturer som sikrer likeverd, etc.
Den moderne antisemittismen
Refleksjon
I teksten du har lest, står det at den moderne antisemittismen delvis bygde videre på gamle religiøse fordommer, samtidig som den inneholdt nye tanker.
a) Hvorfor tror du at de gamle religiøse fordommene fikk leve videre?
b) På hvilke måter ble disse fordommene forsterket av tidens raseteorier og kritikken av det moderne samfunnet?
Her er vi interessert i å skape refleksjon omkring brudd og kontinuitet i historien. At samfunnet endrer seg på noen områder, betyr ikke at alt gammelt umiddelbart forsvinner. Ofte har kulturelle forestillinger endret seg saktere enn politikk og økonomi. Den moderne antisemittismen spilte på både kulturelle tradisjoner og aktuelle konflikter. På den ene siden videreførte antisemittene gamle sjablonger om « jøden» som en mektig trussel. Samtidig forholdt de seg til tidens debatter om raser og modernitet. Denne kombinasjonen av kontinuitet og aktualitet bidro til at de negative forestillingene om jødene kunne «overvintre» i en ny tid.
En viktig konkret forklaring på hvorfor de gamle religiøse forestillingene fikk leve videre, er at religionen på 1800-tallet fremdeles hadde en sterk posisjon i samfunnet – selv om opplysningstiden svekket kirkens makt på en del områder. I Polen ble for eksempel katolisismen oppfattet som et bærende element i det nasjonale. Dette påvirket igjen antisemittismens karakter – jødene ble fremstilt som en trussel mot det katolske Polen.
Dreyfus-saken resulterte i en mobilisering blant antisemittene i Frankrike. Over hele landet ble jødisk eiendom og jødiske forretninger angrepet. Hvorfor tror du at mange skyldte på alle jøder i Frankrike etter at én jødisk enkeltperson var blitt dømt?
Her ønsker vi at elevene skal utvikle en forståelse av begrepet generalisering. Å holde en hel gruppe ansvarlig for hva enkeltmedlemmer av gruppen gjør eller ikke gjør, er en feilslutning som ikke er uvanlig. Her kan det være interessant å diskutere mangfoldet innad i religiøse og etniske grupper. Man kan også spørre elevene om de kjenner til noen lignende generaliseringer i vår egen tid.
I Tyskland hadde de antisemittiske partiene forholdsvis liten politisk innflytelse i tiårene rundt 1900. Hvorfor tror du antisemittismen fikk økt grobunn i Tyskland etter første verdenskrig? Tror du en lignende situasjon kunne oppstått i verden i dag?
Her er det ønskelig at elevene drøfter konkrete samfunnsmekanismer som kan gi antisemittismen økt grobunn, som for eksempel kriger, revolusjoner, politisk polarisering, økonomiske vanskeligheter og hurtige samfunnsendringer. I tilfellet Tyskland kan vekten særlig legges på krigsnederlaget, den politiske polariseringen med revolusjons- og kuppforsøk både fra venstre og høyre, samt etterkrigskrisene innen økonomien. I tillegg virket den russiske revolusjonen i 1917 inn på det politiske klimaet i hele Europa. Her kan det være interessant å få elevene til å tenke over om det er noen steder i verden i dag hvor slike mekanismer kan slå inn. Dette vil kanskje kreve at man også snakker/leser om dagsaktuelle nyheter som passer inn i denne sammenhengen.
Aktualitet
Under finner du lenke til en artikkel om jødenes situasjon i Frankrike. Artikkelen ble publisert på Aftenpostens nettsider i kjølvannet av terroren som rammet landet i 2015.
Les artikkelen. http://www.aftenposten.no/verden/Tenner-lys-for-ofrene-etter-gisselaksjonen-i-jodisk-butikk-67496b.html. Blant Frankrikes 66 millioner innbyggere utgjør jøder under en prosent. Hvilke tanker gjør du deg om at Frankrike er det landet i verden hvor det årlig registreres flest antisemittiske hendelser?
Elevene vil se at jødene utgjør en svært lav andel av befolkningen i Frankrike, samtidig som dette er det landet i verden som rammes av flest antisemittiske hendelser. Dette sier noe om at antisemittiske forestillinger ikke har sin rot i reelle fakta. Her kan man også diskutere mer inngående hvilke forhold som gjør at antisemittismen blir utbredt i samfunn hvor det bare bor et fåtall jøder. Et stikkord kan være at antisemittismen fyller bestemte behov i majoritetssamfunnet og/eller hos antisemitten, for eksempel som enkle «forklaringer» på uønskede hendelser og endringsprosesser, eller som et virkemiddel til å befeste egen identitet.
En av personene som er intervjuet i artikkelen, uttrykker følgende: «Noen ganger tenker jeg at vi står så veldig alene». Hva tenker du kan ligge i dette utsagnet?
Dette utsagnet sier nok noe om hvordan jøder i Europa oppfatter sin posisjon i samfunnet. Antisemittisme rammer fremdeles. Elevene kan også forsøke å tenke over hvordan holocausterfaringen, og den historiske erfaringen med antisemittisme generelt, påvirker hvordan europeiske jøder oppfatter slike hendelser i dag. Det kan også være fruktbart å diskutere mer allment hvordan det er å tilhøre en minoritet i samfunnet, og om dette kan skape en følelse av sårbarhet.
Hvordan kan du gjenkjenne og argumentere mot antisemittiske holdninger og ytringer med utgangspunkt i det du kan om antisemittismens historie?
Tanken her er at elevene skal reflektere over hva de har lært om antisemittisme så langt, og hvordan kunnskapene kan bidra til å gjenkjenne og ta avstand fra antisemittiske holdninger eller ytringer. Et tips kan være først å oppsummere det elevene har lært om antisemittisme. Her går det også an å bruke andre artikler fra nettressursen som grunnlagsmateriale, for eksempel hovedteksten om antisemittisme etter 1945 og fordypningsteksten om holocaustbenektelse.
Den nazistiske antisemittismen
Refleksjon
I teksten kan du lese at den nazistiske antisemittismen ble beskrevet som frelsesantisemittisme. Det vil si at kampen mot jødene var en nødvendighet for å berge «rasen» og «nasjonen». Er det noen politiske partier i Europa eller andre steder i verden som bruker deler av en slik argumentasjon i dag? Kom gjerne med eksempler.
Tanken her er at elevene skal få øvelse i å trekke linjer mellom historie og samtid. Dersom elevene strever med å finne eksempler, kan lærer hjelpe dem litt på vei. Et tips kan være høyreekstreme partier og ideologier, som gjerne hevder at samfunnet befinner seg på randen av sammenbrudd og at militant kamp derfor er nødvendig. Fiendebildet disse gruppene forfekter kan være rettet mot jøder, men også mot andre grupper, for eksempel muslimer eller såkalte «kulturmarxister». Man kan også ta utgangspunkt i ekstreme islamister – som for eksempel IS – som fremstiller seg som politiske soldater i kampen mot de vantro. Her går det også an å bruke hovedteksten om konspirasjonstenkning og politisk vold i denne nettressursen.
Jødene i Norge ble også rammet av nazistenes antisemittiske politikk. Totalt ble 773 jøder deportert. Deportasjonen skjedde etter tysk ordre, men det var de norske politistyrkene som gjennomførte arrestasjonene i forkant av deportasjonen. Hva tenker du om at det var nordmenn som sto bak arrestasjonene? Hvordan tror du dette ble opplevd av de norske jødene?
Her ønsker vi å øve elevene i historisk empati. Følgende utfyllende spørsmål kan hjelpe til med å sette refleksjonen i gang: Hva tenker elevene om at det var norsk politi som arresterte jødene før de ble deportert? Føler de at dette gjør nordmenn mer delaktig i det norske Holocaust enn om den tyske okkupasjonsmakten hadde utført arrestasjonene med egne politistyrker? Hvordan tenker elevene seg at jødene opplevde å bli arrestert av nordmenn? Kan dette ha påvirket tilhørighetsfølelsen til Norge blant de jødene som overlevde? Et viktig poeng her er også at jødene som ble arrestert, i en del tilfeller – særlig i mindre lokalsamfunn – kjente politifolkene som arresterte dem. Et annet spørsmål som også kan tas opp, er om elevene tenker at Holocaust også angår dem, ettersom norske jøder ble rammet.
Aktualitet
Totalt 773 jøder ble deportert fra Norge som resultat av den nazistiske drapspolitikken under andre verdenskrig. Av dem var det bare 34 som overlevde. Du kan finne «snublesteiner» i form av minneplater i messing med navn, fødselsår og når og hvor de døde, utenfor stedene der de bodde da de ble deportert. Hvorfor trenger Norge disse «snublesteinene»? Om snublesteinene, se her: http://www.snublestein.no
Her ønsker vi å skape refleksjon og diskusjon om historiebevissthet. Et sentralt punkt kan være enkeltmennesket og enkeltskjebnene i historien: Snublesteinene gir et navn til ofrene for Holocaust. Diskusjonen blant elevene kan også knyttes til den økende avstanden til Holocaust, og det faktum at tidsvitnene blir stadig færre. Hvordan kan vi formidle om nazismen og Holocaust når ingen av dem som opplevde perioden, lenger er i live?
Antisemittismen etter 1945
Refleksjon
Det er nylig dokumentert at ordet «jøde» brukes som skjellsord i Norge, blant annet av skoleelever. Hvordan tror du dette påvirker norske jødiske barn og ungdommer?
Her ønsker vi å sette antisemittismen i sammenheng med elevenes egen hverdag. Det er en oppgave som egner seg godt i plenum. Her kan det også være aktuelt å ta opp om elevene selv har observert antisemittiske ytringer, på skolen eller andre steder. Oppgaven oppfordrer også til empatisk refleksjon. Hvordan tror elevene det føles at deler av ens identitet brukes som skjellsord? Hvordan ville de ha opplevd dette dersom det hadde rammet dem selv?
Hvilke tanker gjør du deg om at antisemittismen har levd videre etter 1945, til tross for at andre verdenskrig viste antisemittismens katastrofale følger? Hva tenker du er de viktigste argumentene for at barn og ungdom bør lære om antisemittisme?
Her er tanken at elevene skal reflektere over omfanget av Holocaust og de katastrofale følgene dette fikk for jødene i Europa under andre verdenskrig. Hva gjør at antisemittismen kan leve videre selv om de grusomhetene den har ført med seg gjennom historien, er kjente? Videre kan de forsøke å fremsette argumenter for hvorfor de mener det er viktig at barn og unge lærer om antisemittisme.
Aktualitet
Som tallene i teksten viser, eksisterer det fremdeles antisemittiske holdninger både i Europa og i USA. Hvilke konsekvenser kan en slik «vi og de andre»-tankegang få?
Her kan elevene komme med flere eksempler på «vi og de andre»-tankegang. Oppgaven egner seg godt til diskusjon i plenum. Her kan det være konstruktivt å også se på hva som skal til for å få et mer tolerant samfunn. Det kan også være interessant å se nærmere på identitetsbegrepet. Hvor går for eksempel grensen mellom å uttrykke stolthet over egen identitet og å fremme sjåvinisme?
Konspirasjonstenkning, vold og terror
Refleksjon
Teksten viser at konspirasjonsteorier kan ha flere former. Diskuter hva som kjennetegner en konspirasjonsteori, og hva som skal til for at varsellampene dine skal begynne å blinke.
Hovedteksten gjør elevene kjent med begrepet konspirasjonstenkning. Med denne oppgaven ønsker vi å øke innsikten i fenomenet. Oppgaven kan gjerne gjennomføres i plenum. Her går det også an å utnytte elevenes egne erfaringer. Har de selv støtt på konspirasjonsteorier, på Internett eller andre steder? Hvorfor tror de at det kan være vanskelig å diskutere med personer som tror på slike teorier, for eksempel holocaustbenektere?
I et demokrati som Norge er ytringsfrihet en viktig verdi. Det betyr at man kan komme med sterke anklager mot uskyldige mennesker uten å bli straffet for det. Diskuter om dere mener det burde være straffbart å komme med generelle antisemittiske uttalelser eller å skrive tekster som Breiviks manifest.
Her skal elevene diskutere ytringsfriheten og ytringsfrihetens grenser. Hvor langt skal det være lov å gå? Hvorfor er ytringsfrihet viktig i et demokrati? Her finnes det selvsagt ikke noe fasitsvar, hensikten er å få elevene til å drøfte ulike strategier og mulige utfall. Det er også ønskelig at elevene diskuterer fordelaktige og ufordelaktige virkninger av forskjellige standpunkter. Er det noen fordeler med å forby for eksempel holocaustbenektelse? Hva kan være ulempene med et slikt forbud?
Aktualitet
Det er flere eksempler på at radikale islamister har utført terrorhandlinger i europeiske byer som London, Berlin, Paris og Stockholm. Hvordan kan vi forhindre at slike handlinger bidrar til hat mot muslimer som gruppe?
Her kan elevene trekke inn flere av temaene vi har vært innom i tidligere oppgaver om antisemittismen. Det er fint om noen av svarene også er så konkrete at det er noe som elevene selv kan etterleve i sin hverdag. Et stikkord det kan være nyttig å ta opp i plenum, er generalisering. Hvorfor har diskusjoner om for eksempel terror så lett for å lede til generaliseringer? Hvilke motargumenter kan vi møte slike tenkemåter med?
Det dukker stadig opp «nett-troll» som støtter den såkalte Eurabia-teorien eller argumenterer for at en «forsvarskamp» mot islam er nødvendig. Hvordan mener du disse skal møtes? Er det best å tie dem i hjel, eller bør vi møte dem med massiv mot-argumentasjon?
Her er det ikke noe fasitsvar. Derimot er det interessant om elevene i plenum kommer frem til ulike strategier, og drøfter mulige utfall av dem. I denne oppgaven går det an å spille på elevenes egne erfaringer. Har de selv forsøkt å diskutere hatytringer, for eksempel på sosiale medier? Hva skjedde da?
Middelalder
Refleksjon
I teksten påpekes det at de jødiske befolkningene ble angrepet i tider som var preget av katastrofer og kriser. Hvorfor tror du jødene var mer utsatt i slike perioder? Begrunn svaret ditt.
Her ønsker vi at elevene skal reflektere over sammenhengen mellom historisk kontekst og utbrudd av gruppefiendtlighet generelt og antisemittisme mer spesielt. Både i førmoderne og moderne tid er det gjerne i perioder preget av kriser, katastrofer, hurtige endringer og oppbrudd at antisemittismen har fått sterk gjennomslagskraft. Her er det også positivt om elevene kan trekke paralleller til andre tidsperioder enn dem som omtales.
Aktualitet
Vi sier at jødene ble demonisert i middelalderen. Det betyr at de ble tillagt negative og umenneskelige egenskaper, som for eksempel at de var djevelens medløpere. Kan dere tenke dere at noe lignende kan skje i vår egen tid, med jøder eller andre grupper?
Her ønsker vi en refleksjon og diskusjon om generelle mekanismer i samfunnet som bidrar til å utløse gruppefiendtlighet. Det er nok av hendelser å ta av i vår egen tid. Et eksempel kan være påstander som holder alle muslimer ansvarlige for terrorangrep. Et annet kan være islamistiske ekstremister og demonisering av personer og grupper som oppfattes som «uislamske» og vantro.
Tror du at de forestillingene om jødene som fantes i middelalderen og under reformasjonen, kan prege folks holdninger til jøder i dag?
Her er vi interessert i å få i gang en diskusjon om antisemittismens kontinuitet. Et stikkord kan være forestillinger om «jødisk pengemakt» og fremstillinger av jødene som en trussel. Til denne oppgaven kan man også, om ønskelig, ta i bruk de andre hovedtekstene og fordypningstekstene som tilhører nettressursen. Spesielt fordypningsteksten om ritualmordanklagen gir et illustrerende innblikk i hvordan antisemittiske forestillinger har overvintret i forskjellige tidsepoker.
