Repetisjonsoppgaver

1. Hva menes med ordet antisemittisme?
2. Hva betyr det at antisemittismen har lange historiske røtter?
3. Hvordan har antisemittismen endret seg over tid?
4. Hva betyr ordet konspirasjonstenkning? Hvordan har dette preget antisemittismen?
5. Hva menes det med at antisemittismens historie består av både brudd og kontinuitet?

Repetisjonsoppgaver

1. Hvorfor flyttet jøder blant annet til Europa i tidlig middelalder?
2. Hvordan skilte holdningene til jødene i Europa i tidlig middelalder seg fra holdningene til jødene i høymiddelalderen?
3. Hva menes med ritualmordanklager?
4. I senmiddelalderen ble jødene i større grad rammet av voldshandlinger og rene massakre. Hvorfor skjedde dette?
5. Hva mener vi med at jødene ble demonisert i senmiddelalderen?

Kildeoppgaver

«Jødene i Norwich kjøpte en kristen gutt før påskehøytiden. De torturerte ham på alle de samme måter som Herren selv ble torturert på. På langfredag hengte de ham opp på en kjepp, i hat mot vår Gud. Deretter gravla de ham.»

(Utdrag fra Den anglosaksiske krønike, ca. 1155. Gjengitt i Gavin Langmuir: Thomas of Monmouth: Detector of Ritual Murder, i Speculum oktober 1984, s. 820. Her oversatt fra engelsk. Beretningen omhandler den første kjente ritualmordanklagen som ble rettet mot jødene i høymiddelalderen.)

Les kilden.

1. Hvordan fremstilles jødene i utdraget?
2. Viser kilden noen sentrale trekk ved antisemittismen i middelalderen? Hvilke?

Refleksjon

I teksten påpekes det at de jødiske befolkningene ble angrepet i tider som var preget av katastrofer og kriser. Hvorfor tror du jødene var mer utsatt i slike perioder? Begrunn svaret ditt.

Aktualitet

1. Vi sier at jødene ble demonisert i middelalderen. Det betyr at de ble tillagt negative og umenneskelige egenskaper, som for eksempel at de var djevelens medløpere. Kan dere tenke dere at noe lignende kan skje i vår egen tid, med jøder eller andre grupper?
2. Tror du at de forestillingene om jødene som fantes i middelalderen og under reformasjonen, kan prege folks holdninger til jøder i dag?

Repetisjonsoppgaver

1. Kan du finne et eksempel som viser at de religiøse beskyldningene som ble rettet mot jødene i middelalderen, fortsatt eksisterte på 1500-tallet?
2. Hvem var Martin Luther, og hvilke holdninger hadde han til jødene?
3. Hva preget de jødiske bosettingene ved inngangen til reformasjonen?
4. Ved kirkemøtet i Basel i 1434 ble det bestemt at jøder og kristne ikke skulle bo sammen. Forklar med egne ord hvordan bestemmelsen bidro til fremveksten av det vi i dag kaller gettoer.

Kildeoppgaver

«Jeg har hørt mange historier om jødene som stemmer overens med Kristi bedømmelser, om hvordan de [jødene] har forgiftet brønner, begått mord, kidnappet barn […] For kidnappingen av barn har de […] ofte blitt brent på bålet eller fordrevet. Jeg er klar over at de benekter alt dette. Det sammenfaller imidlertid med Kristi vurderinger, som fastslår at de er giftige, bitre, hevngjerrige, listige slanger, snikmordere og barn av djevelen, som stikker og gjør skade i smug der de ikke kan gjøre det åpent.»

(Utdrag fra Martin Luther: Om jødene og deres løgner, 1543. Her oversatt til norsk fra den engelske utgaven, som er trykt i samleverket Luther’s Works.)

Les kilden.

1. Hvordan beskriver Martin Luther jødene i utdraget over?
2. Kan vi si at Luther her demoniserer jødene? Hvordan?

Refleksjon

1. Endringene i det europeiske samfunnet fra 1500-tallet til 1700-tallet fikk innvirkning på jødenes situasjon. Jødene ble flere steder fordrevet fra sine hjem. I andre områder ble de pålagt strenge begrensninger. Voldelige forfølgelser forekom også. Ut fra det du har lært om antisemittismen til nå, hvordan vil du forklare at jødene ble utsatt for dette på ny, i enda større skala, i Europa i 1930- og 1940-årene?
2. I teksten har du lest at antisemittismen hadde lite å gjøre med hva jøder gjorde eller ikke gjorde. Hvorfor tror du antisemittismen levde videre i de områdene jødene ble utvist fra?
3. Jødene ble utsatt for flere voldelige angrep i tiden etter reformasjonen. De verste forfølgelsene fant sted i 1648. Hvordan tror du dette påvirket jødenes levekår og muligheter i samfunnet på lengre sikt?

Aktualitet

1. I teksten om reformasjonen kan dere lese at antisemittismen levde videre i områder hvor jødene var blitt utvist. En undersøkelse fra 2012 viser at hver åttende nordmann har fordommer mot jøder. De fleste kjenner ingen norske jøder, ettersom det kun bor 1500 jøder i Norge. Kan vi snakke om en slik «antisemittisme uten jøder» også i vår egen tid?
2. De fleste mennesker i dag vil være enig i at ritualmordanklagen og pestsprederryktene fra middelalderen og reformasjonen er usanne. Kan det likevel tenkes at dagens antisemittisme viderefører forestillinger fra perioden, for eksempel i påstander om at jøder er griske og gjerrige?

Repetisjonsoppgaver

1. Hva menes med opplysningstiden?
2. Hva betyr det at jødene fikk borgerrettigheter?
3. Hvilke nye forestillinger om jødene oppsto gjennom opplysningstenkningen?
4. Hvordan skilte Voltaires negative holdninger til jødene seg fra de tradisjonelle kristne forestillingene?

Kildeoppgave

«Kort sagt, vi anser dem [jødene] som et uvitende og barbarisk folk, som lenge har forent den mest snuskete grådighet med den mest avskyelige overtro og det mest uutryddelige hat mot alle de folk som har tolerert og beriket dem. Vi bør allikevel ikke brenne dem.»

( Voltaire 1756, oversatt og sitert i Håkon Harket: Paragrafen. Eidsvoll, 1814. Oslo 2014, s. 150.)

Les kilden.

1. Hvordan fremstilles jødene i sitatet fra opplysningsfilosofen Voltaire fra 1756?
2. Hva mente Voltaire var problemet med jødedommen?

Refleksjon

1. I teksten du har lest, beskrives opplysningstiden som et viktig vendepunkt i europeisk historie. Hva var det ved opplysningstenkningen som gjorde den så sammensatt, blant annet når det gjelder holdningen til jødene? Og hva kan være grunnen til at den rettslige likestillingen av jødene møtte stor motstand i Europa?
2. Opplysningsfilosofene rettet kritikk mot religionen og kirkens makt. Forsøk å forklare med egne ord hvordan dette påvirket jødenes situasjon. Hadde opplysningstiden noen positive virkninger for jødene?
3. Jøder var nektet adgang til Norge frem til 1851. Hvilke tanker gjør du deg om adgangsforbudet?

Aktualitet

Kampen for borgerrettigheter førte til at jøder og andre religiøse minoriteter fikk de samme rettighetene som andre borgere. Likevel fortsatte antisemittismen. I Norge i dag har alle samme rettigheter, likevel blir jøder og andre minoriteter utsatt for fordommer og diskriminering. Diskuter hva som skal til for at alle i Norge skal oppleve likeverd.

Repetisjonsoppgaver

1. Den moderne antisemittismen bygde delvis videre på gamle religiøse fordommer. Samtidig inneholdt den nye tanker. Hva gikk disse nye tankene ut på?
2. Forklar med egne ord hva som kjennetegnet antisemittisk propaganda.
3. Du har lest at den moderne antisemittismen fikk forskjellige uttrykksformer i de ulike europeiske landene. Hvordan kom den til uttrykk i Tyskland og Østerrike?
4. Nevn tre forhold som ga antisemittismen økt grobunn etter første verdenskrig.
5. Etter første verdenskrig ble det utgitt bøker og pamfletter med antisemittisk innhold. Hva het det mest kjente av disse skriftene? Hva var innholdet, og hva vet vi om spredningen?

Kildeoppgaver

«Det er noget uendelig tragisk over dette, at et sparsomt arbeidsomt jordbrukerfolk, som med sit slit har løftet et litet land her oppe i Norden til en høy rangplass i kulturverdenen, skal bli tat slik ved næsen av fremmede snyltere, at det maa ha aartier for at vinde over det. Men vi vet – naar det kommer et fremmed legeme ind i en finstilt maskin, vil det altid bli mer eller mindre ugreie. Og den jødiske race er et slikt fremmedlegeme som ubønhørlig maa bringe forstyrrelse ind i noget saa kulturfint som et jordbrukerfolk.»

(Lederartikkel i Bondepartiavisen Namdalen, 1923.)

Les kilden.

1. Den moderne antisemittismen hentet næring fra tidens raseteorier. Forklar med egne ord hvordan lederartikkelen i Bondepartiavisen Namdalen fra 1923 fremstiller den «jødiske rase».
2. Lederartikkelen i Bondepartiavisen Namdalen var en av flere artikler i norsk presse som ga uttrykk for negative oppfatninger om jødene. Antisemittiske konspirasjonsteorier kom til uttrykk i flere store dagsaviser. Hva tror du dette forteller oss om holdningene til jødene og jødedommen i det norske samfunnet på den tiden?

Refleksjon

1. I teksten du har lest, står det at den moderne antisemittismen delvis bygde videre på gamle religiøse fordommer, samtidig som den inneholdt nye tanker. a) Hvorfor tror du at de gamle religiøse fordommene fikk leve videre? b) På hvilke måter ble disse fordommene forsterket av tidens raseteorier og kritikken av det moderne samfunnet?
2. Dreyfus-saken resulterte i en mobilisering blant antisemittene i Frankrike. Over hele landet ble jødisk eiendom og jødiske forretninger angrepet. Hvorfor tror du at mange skyldte på alle jøder i Frankrike etter at én jødisk enkeltperson var blitt dømt?
3. I Tyskland hadde de antisemittiske partiene forholdsvis liten politisk innflytelse i tiårene rundt 1900. Hvorfor tror du antisemittismen fikk økt grobunn i Tyskland etter første verdenskrig? Tror du en lignende situasjon kunne oppstått i verden i dag?

Aktualitet

Under finner du lenke til en artikkel om jødenes situasjon i Frankrike. Artikkelen ble publisert på Aftenpostens nettsider i kjølvannet av terroren som rammet landet i 2015.

Les artikkelen.

Tenner lys

1. Blant Frankrikes 66 millioner innbyggere utgjør jøder under èn prosent. Hvilke tanker gjør du deg om at Frankrike er det landet i verden hvor det årlig registreres flest antisemittiske hendelser?
2. En av personene som er intervjuet i artikkelen, uttrykker følgende: «Noen ganger tenker jeg at vi står så veldig alene». Hva tenker du kan ligge i dette utsagnet?
3. Hvordan kan du gjenkjenne og argumentere mot antisemittiske holdninger og ytringer med utgangspunkt i det du kan om antisemittismens historie?

Repetisjonsoppgaver

1. Det tyske nasjonalsosialistiske partiet ga uttrykk for en ekstrem fiendtlighet overfor jødene. Forklar med egne ord hvordan denne fiendtligheten kom til uttrykk.
2. Hvilken betydning hadde konspirasjonsforestillinger i den nazistiske ideologien?
3. Da Adolf Hitler kom til makten i 1933, ble antisemittismen gjort til statlig politikk i Tyskland. Hvilke konsekvenser fikk dette for jødene som bodde der?
4. I løpet av andre verdenskrig ble den antisemittiske forfølgelsespolitikken til en folkemordpolitikk. I teksten du har lest, nevnes en viktig faktor bak den drapspolitikken nazistene førte mot jødene. Hvilken faktor var dette? Hvilket mål hadde nazistene med drapspolitikken?
5. Hvor mange norske jøder ble deportert til Auschwitz under andre verdenskrig, og hvem var det som gjennomførte arrestasjonene?

Kildeoppgaver

«De som kjemper mot NS i dag, kjemper sammen med den revolusjonære jødedom som slavebinder folkene. […] Når man ser det spill som her er i gang, og når vi vet at NS fører en fanatisk og aldri sviktende kamp på sin del av fronten i denne verdenskamp, som avgjør hele menneskehetens skjebne […] Det det gjelder er jo om Europa skal bli et bytte for kaos, hungersnød, bolsjevisme og et forbrytersk jødevelde, eller om det skal lykkes å redde Europa, bryte kapitalens lenker og skape en ny sosial ordning hvor pengenes og jødenes makt er brutt, og grunnlaget kan legges for sosial rettferd og gode kår for hele det arbeidende folk.»

(Kilde: Utdrag fra tale av Vidkun Quisling i Trondheim 6. desember 1942 – halvannen uke etter deportasjonen av 529 norske jøder med skipet Donau 26. november samme år.)

Les kilden.

1. Hva slags kilde er dette?
2. Hvilket syn hadde Vidkun Quisling på verdenskrigen, og hvilke antisemittiske forestillinger kommer frem i talen?
3. Talen ble holdt noen uker etter at 529 norske jøder ble deportert fra Norge. Kan vi si at uttalelsene over er et forsøk på å rettferdiggjøre dette tiltaket? Diskuter.

Refleksjon

1. I teksten kan du lese at den nazistiske antisemittismen ble beskrevet som frelsesantisemittisme. Det vil si at kampen mot jødene var en nødvendighet for å berge «rasen» og «nasjonen». Er det noen politiske partier i Europa eller andre steder i verden som bruker deler av en slik argumentasjon i dag? Kom gjerne med eksempler.
2. Jødene i Norge ble også rammet av nazistenes antisemittiske politikk. Totalt ble 773 jøder deportert. Deportasjonen skjedde etter tysk ordre, men det var de norske politistyrkene som gjennomførte arrestasjonene i forkant av deportasjonen. Hva tenker du om at det var nordmenn som sto bak arrestasjonene? Hvordan tror du dette ble opplevd av de norske jødene?

Aktualitet

Totalt 773 jøder ble deportert fra Norge som resultat av den nazistiske drapspolitikken under andre verdenskrig. Av dem var det bare 34 som overlevde. Du kan finne «snublesteiner» i form av minneplater i messing med navn, fødselsår og når og hvor de døde, utenfor stedene der de bodde da de ble deportert. Hvorfor trenger Norge disse «snublesteinene»? Om snublesteinene, se her: http://www.snublestein.no

Repetisjonsoppgaver

1. Holdningsundersøkelser som ble gjennomført i ulike europeiske land, viste at antisemittiske holdninger fremdeles var utbredt i den første fasen etter krigens slutt. Hvordan endret dette seg i 1950- og 1960-årene?
2. Hvordan vil du beskrive de overlevende jødenes situasjon i Europa i de første årene etter Holocaust?
3. I hvilke deler av Europa førte antisemittismen til voldelige forfølgelser også etter 1945? Hvilket land trekkes frem som eksempel i teksten?
4. Et viktig nytt element i antisemittismen etter 1945 er holocaustbenektelse. Forklar med egne ord hva holocaustbenektelse er, og forklar også den antisemittiske logikken som ligger til grunn for benektelsen.
5. På hvilken måte har debattene om Israel bidratt til å påvirke antisemittismens uttrykksformer etter 1945?

Kildeoppgaver

«Selv om vi ikke kan være 100 % sikre på hvem som sto bak denne djevelskapen, så er det i hvert fall ingen tvil om at hele Holocaust-historien er temmelig muggen. Å avsløre holocaust-myten som en bløff, er intet mindre enn en avgjørende spiker i likkisten til den ugudelige klikken som i dag kontrollerer de aller høyeste posisjoner innen styre og stell i vår gale verden – og som kontrollerer de fleste såkalte lukkede «broderskap» a la Skull & bones, etc. Og vi vet stadig mer hvem som i siste instans står bak disse. Vi vet også hvem som finansierte den franske og den russiske revolusjon, finansierte Hitler, Stalin og Churchill, og vi vet hvem som stod bak 11. september. Vi vet også hvem som fikk USA med i 1. verdenskrig – og hvorfor de gjorde det.»

(Utdrag fra artikkel publisert på det norske konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet, april 2010.)

1. Les kilden. Hva slags kilde er dette?
2. Du har i hovedteksten lest om hvordan antisemittismen skiftet karakter etter 1945. Hvilke særtrekk har antisemittismen hatt etter krigen, og hvordan kommer dette til uttrykk i utdraget fra artikkelen som er publisert på nettstedet Nyhetsspeilet?
3. Hvilke av de antisemittiske forestillingene som uttrykkes i sitatet er gamle, og hva er nytt?

Refleksjon

1. Det er nylig dokumentert at ordet «jøde» brukes som skjellsord i Norge, blant annet av skoleelever. Hvordan tror du dette påvirker norske jødiske barn og ungdommer?
2. Hvilke tanker gjør du deg om at antisemittismen har levd videre etter 1945, til tross for at andre verdenskrig viste antisemittismens katastrofale følger? Hva tenker du er de viktigste argumentene for at barn og ungdom bør lære om antisemittisme?

Aktualitet

Som tallene i teksten viser, eksisterer det fremdeles antisemittiske holdninger i dag både i Europa og i USA. Hvilke konsekvenser kan en slik «vi og de andre»-tankegang få?

Repetisjonsoppgaver

1. Hva menes med Eurabia-teorien?
2. Kan du finne likheter mellom konspirasjonsforestillingene til Anders Behring Breivik og den antisemittiske tenkemåten du har lært om?
3. Hvordan beskrev hutu-ekstremistene tutsiene før og under folkemordet i Rwanda?
4. Hvilke likhetstrekk finnes det mellom antisemittiske forestillinger og hutu power-ideologien?
5. Har du selv støtt på konspirasjonsteorier? Hvis ja, hvilke?

Kildeoppgaver

«Punkt 1) Enhver hutu må vite at en tutsikvinne, uavhengig av hvem hun måtte være, arbeider for å fremme tutsienes interesser. Som følge av dette betrakter vi enhver hutu som en fiende hvis denne
• gifter seg med en tutsikvinne
• blir venn med en tutsikvinne
• har en tutsikvinne som sekretær eller konkubine

Punkt 4): Enhver hutu må vite at enhver tutsi driver uærlig handel. Hans eneste mål er å sikre sin egen gruppe herredømme. Derfor er enhver hutu som gjør noe av det følgende, å betrakte som en forræder:

• gjør tutsier til handelspartnere
• investerer egne eller offentlige midler i bedrifter eid av tutsier
• låner bort penger til eller låner penger fra en tutsi
• gir tutsier forretningsstøtte (skaffer importlisenser, finansielle lån, byggeområder, offentlige markedsplasser, etc)»

(Fra «Hutuenes 10 bud», trykt i avisen Kangura i 1990. Her oversatt fra engelsk.)

Les kilden.

1. Hvordan fremstilles tutsiene i kildeutdraget?
2. Under folkemordet i 1994 myrdet hutu power-bevegelsen ikke bare tutsier, men også moderate hutuer. Kan du finne noe av den ideologiske bakgrunnen for dette i kildeutdraget over?

Refleksjon

1. Teksten viser at konspirasjonsteorier kan ha flere former. Diskuter hva som kjennetegner en konspirasjonsteori, og hva som skal til for at varsellampene dine skal begynne å blinke.
2. I et demokrati som Norge er ytringsfrihet en viktig verdi. Det betyr at man kan komme med sterke anklager mot uskyldige mennesker uten å bli straffet for det. Diskuter om dere mener det burde være straffbart å komme med generelle antisemittiske uttalelser eller å skrive tekster som Breiviks manifest.

Aktualitet

1. Det er flere eksempler på at radikale islamister har utført terrorhandlinger i europeiske byer som London, Berlin, Paris og Stockholm. Hvordan kan vi forhindre at slike handlinger bidrar til hat mot muslimer som gruppe?
2. Det dukker stadig opp «nett-troll» som støtter den såkalte Eurabia-teorien eller argumenterer for at en «forsvarskamp» mot islam er nødvendig. Hvordan mener du disse skal møtes? Er det best å tie dem i hjel, eller bør vi møte dem med massiv motargumentasjon?